Kart over Kola-halvøya

1700. «Orbis arctoi».

Dette er et utsnitt av et kart over Europa. Kola, Murmanskij og Terskij kystene er markert.

1704. «Generalis totius imperii Moscovitici».

Dette er et utsnitt av et kart over Keiserdømmet Moskovia. Mare Moscoviticum står for Barentshavet.

Kartograf: Homann, Johann Baptist, Nürnberg

1706. «Atlas de Geographie».

Dette er et utsnitt av et detaljert kart over Skandinavia. Kartet er fra et fransk atlas. Petsjenga-bukta gjør et stort inntrykk med sin overdrevne størrelse. Petsjenga kloster, Kola samt Jetkaterininskaja havnen (Drie Кoningen) er markert på kartet.

Kartograf: Lisle, Guillaume de

1708.

ette er et utsnitt av et hollandsk kart over Europa. Bosettingene Kola, Kandalaksja, Umba, Varzuga, Iokonjga er markert.

Kartograf: Uitgever Schenk, Petrus, Amsterdam

1709. «A new & correct map of the whole World»

Dette er et utsnitt av et verdenskart fra 1700-tallet. I området Rus. Lapland står det markeringer på nøkkelpunktene: Vishers I. (Fiskerhalvøya, markert som øy), Kildyn I.(øya Kildin), Kola, Arzina r.(elva Varzina), Iokena (Iokonjga), Sweetnose (Svjatoj Nos), Lambashe I. (Lumbovskijøyene), Cross I. (Krestovyjøya), Varsiga (Varzuga), Candalax (Kandalaksja).

Fra samlingen til Kongressens bibliotek i USA.

kart

1723. «Frederik den Femtes Atlas».

Dette er et utsnitt av et dansk kart. På Murmanskij kysten står markeringer på Ainsi homee village par les de Moskovites lapons (bygda til lappene i Moskovia), Monastere de petzinka (Petsjenga kloster), Kola. På Terskij kysten står markeringer på: Iockena (Iokanjga), Plitza (?), Polengi (Pulonga), Varsiga (Varzuga), Cascdvagron (Kuzomenj?), Soutkefe (Salnitsa), Omba (Umba), Candalox eller Kandalax (Kandalaksja). Landskapets karakter er vist. Elva Tuloma er ikke markert på kartet, elva Iokonjga renner fra en stor innsjø (?). Ved denne innsjøen ligger bosettingen «Polina ozero» eller «Lac de Polina» (Lovozero?).

Det er et kart fra samlingen til kongen over Danmark og Norge, København.

kart

1735.«Kaart van Sweden».

Dette er et utsnitt av et kart over Sverige. Russiske bosettinger er markert med svenske navn.

Kartograf: Jan Ratelband, Amsterdam

1745. «Российская Лапландия». (”Russisk Lappland”)

Dette er et russisk atlas. Alle geografiske navn står på russisk. Det finnes en detaljert beskrivelse av Kola herred. Bosettingene Umba, Varzuga, Kuzomenj, Pulonga er markert som en del av Dvina herred.

Det keiserlige vitenskapsakademiet, St. Petersburg.

1750. «Изображение земного глобуса». (”Avbildning av jordglobusen”)

Dette er et utsnitt av et verdenskart. I den nordvestlige delen av Russland kan man bare se tre nøkkelpunkter: St. Petersburg, ”byen Arkhangelskoj” og Kola.

1776 г. «Генеральная карта Российской Империи». (”Det generelle kartet over Det russiske imperium”.

Dette er et utsnitt av et kart. På kartet er Catharinae Portus (Jekaterininskaja havnen) blitt markert. Geografiske navn står på latin.

Det keiserlige vitenskapsakademiet, St.Petersburg.
Kartograf: Treskot, Johann

1786. «Новая карта Российской Империи, разделенная нанаместничества». (”Det nye kartet over Det russiske imperium, delt inn i guvernementer”).

Dette er et utsnitt av et kart. Det er markeringer på de viktigste flodene, Petsjenga kloster, Kola, Masselgskij kaupang, Jekaterininskaja havnen o.a.

Det keiserlige vitenskapsakademiet, St. Petersburg.

1790. Van Keulen Atlas «Van de River van Kola».

Dette er et flott hollandsk kart. Kolafjordens kyst er vist ganske detaljert. Det er markeringer av dybder. Tidevannssonen er markert. Det er flere geografiske navn som også finnes i vår tid: Kola, Tuloma, Troitskij kloster, Korabelnaja odden, fjellet Gory Abramovy.

Kartograf: Van Keulen, Nederlands Scheepvaartmuseum Amsterdam

1792. Kartet over Arkhangelsk guvernement.

Dette er et utsnitt av et kart over Kola herred. Bosettinger er markert, det står navn på elver, innsjøer, fjell. Kartets særtrekk er at proporsjonene er ganske fordreid.

St. Petersburg.

1796. «Laponie Russienne, Leporie de Kola, Gouvernement»

Dette er et godt bevart kart fra et fransk atlas. Fiskerhalvøya har form av et kvadrat, men neset Svjatoj Nos (C. Svjatoi) er markert riktig. Langs kysten er det markert fiskevær, elvemunninger. Innenfor halvøya er det markert lappeleirsteder, myrer, elver, større innsjøer. Ved den nordlige kysten er det tegnet en større seilbåt. Det er en prikket linje som viser sjøveien fra Kolafjorden* mot nordøst.

*markert med anker