Nenets autonome område

Administrasjonens adresse: Ulitsa Smidovitsja 20 (Smidovitsja-gaten 20), RUS-166000 Nenetsk autonome område, Narjan-Mar. Formann i administra- sjonen i Nenetsk autonome område: Fedorov Igor Gennadjevitsj Tlf: +7 (81853) 4-21-13 Faks: +7 (81853) 4-22-69, +7 (81853) 4-17-00 E-post: nenadm@inbох.гu Internett-adresse: http://www.admnao.ru/

Avdeling for minoritets- og urbefolkning i Nord:
rom 22, Ulitsa Smidovitsja 20 (Smidovitsj-gaten 20), RUS-166000, Nenetsk autonome område, Narjan-Mar.
Avdelingssjef: Aleksej Ivanovitsj Ardeev
Tlf: +7 (818-53) 4-22-19
Viseavdelingssjef: Ludmila Vasiljevna Laptander
Tlf: +7 (818-53) 4-22-19

41 900 innbyggere
177 000 kvadratkilometer
Adm. senter: Narjan Mar (18 800 innb.)
Grunnlagt: 1929

650 km til Arkhangelsk i luftlinje

Geografi
Nenetsk autonome område (okrug) ligger i den nordlige delen av det østeuropeiske slettelandet og den største delen av området ligger nord for polarsirkelen. Øyene Kolgujev og Vajgatsj, samt Kap Kanin hører til dette distriktet. Nenetsk autonome område er omgitt av Kvitsjøen, Barentshavet, Petsjorahavet og Karahavet i Nordishavet.

Natur
Landskapet er stort sett flatt. De største høydedragene er den gamle Timan-ryggen og Paj-Hoj fjellkjeden (467 meter høy). Tundraene Bolsjezemelskaja og Malozemelskaja utgjør størstedelen av området. Den største elva er Petsjora. I Nenetsk autonome område finnes det også mange mindre innsjøer og elver som ofte er knyttet sammen. Den vanligste jordtypen i Nenetsk autonome område er tundra gley og torvegley.

Klima
Klimaet er barskt: Gjennomsnittstemperatur i januar er fra −12 °C i sørvest til −22 °C i nordøst, gjennomsnittstemperatur i juli er fra +6 °C i nord til +13 °C i sør. Årsnedbøren er ca. 350 mm; permafrost.
Klimaet i Nenetsk autonome område påvirkes ofte av atlantiske og arktiske luftmasser. En rask forandring av luftmassene er årsak til at været i regionen er skiftende. Det er sørlige vinder som dominerer om vinteren og høsten, mens nordlige og nordøstlige vinder dominerer om sommeren.
Om sommeren påvirkes lufttemperaturen av solstråling, og øker derfor fra nord til sør. Gjennomsnittstemperaturen i juli i Narjan-Mar er +12 °C. I den kalde årstiden er det varmetransport fra Atlanterhavet som fører til en klar temperaturnedgang fra vest til øst. Gjennomsnittstemperatur i januar i Narjan-Mar er -16 °C, og vinteren varer fra 220 til 240 dager. Områdets territorium ligger i en geografisk sone som har meget høy fuktighet. Årsnedbøren varierer fra 400 mm (på kysten og arktiske øyer) til 700 mm. Minimal nedbør registreres i februar og maksimal nedbør observeres i august-september. Mindre enn 30 % av nedbøren kommer i form av snø. Det er permafrost i området.

Hydrografi
Områdets territorium er omgitt av Kvitsjøen i vest, Barentshavet og Petsjorahavet i nord og Karahavet i nordøst med mange fjorder langs kysten, blant annet Mezenskaja, Tsjøsjskaja, Kolokolovskaja, Petsjorskaja, Haipudyrskaja.
Området har et tett elvesystem og mange innsjøer. Elvene munner ut i Nordishavet. Vannføringen varierer i sesongene, med laveste vannstand om sommeren og vinteren, store vårflommer og vesentlig mindre høstflommer. Isen ligger fra 7 til 8 måneder. På senvinteren kan istykkelsen være mellom 0,7 til 1,2 meter, og mindre elver i tundraen kan bunnfryse.
Petsjora-elven er den største i distriktet (220 km) med et bredt delta ved utløpet. Dybden gjør det mulig for havgåedne fartøy å nå helt til Narjan-Mar. I den europeiske delen av Russland er det bare Volga-elven som har større i årlig vannføring enn Petsjora. Andre viktige elver i området er Vizjas, Oma, Snopa, Pøsja, Volonga, Indiga, Tsjørnaja, More-Jo, Korotaiha, Kara, samt Petsjoras bielver Sola, Sjapkina, Laja, Kolva og Adzva.
Den største innsjøen er Golodnaja Guba (186 km2) og det finnes flere store innsjøsystemer som Vasjutkinskije, Orduzjskije, Indigskije og andre. De fleste innsjøene er små.

Jordressurser
Jordressurser i området var 17 681 048 hektar per 1. januar 1999. Jordressursene fordeles i følgende kategorier: landbruksareal som utgjør 16 799,3 tusen ha (95,01 %); areal for bosetning og bygning som utgjør 12,4 tusen ha (0,07 %); areal for industribedrifter, transportbedrifter og til andre formål eksklusive landbruk utgjør 39,8 tusen ha (0,23 %). Areal til naturvernformål utgjør 2,0 tusen ha (0,01 %); reserveareal utgjør 827,5 tusen ha (4,68 %).  Områder som brukes til landbruksformål (slåtteeng, beitemark og pløyemark) utgjør 25,9 tusen ha eller mindre enn 0,15 % av jordressurser i Nenets autonome område. Skog dekker 847,8 tusen ha (4,8 %), myrer dekker 1089,3 tusen ha (6,2 %) og areal under vassdrag utgjør 1000,4 tusen ha (5,66 %). Beiteområder for reindyr utgjør 13 202,2 tusen ha (74,67 %).

Historie
Det er funnet spor etter prehistorisk bosetting i områdets territorium fra 8000 før Kristus (den eldre steinalder). Det er mange funnsteder i området som dateres til bronsealder (2 – 1000-tallet før Kristus). På 400 – 1200-tallet etter Kristus var området bebodd av stammer av ubestemt etnisk opprinnelse, som russerne kalte ”petsjera” og nenetsere kalte for ”sirtja”. Den gamle byen Ortinsk, samt templer ved Glinka-elven og på Vajgatsj hører til denne kulturen.
Nenetsere vandret til distriktet fra nedre del av Ob-elven i begynnelsen av 2000-tallet etter Kristus. Og omtrent i samme periode begynte folk fra Novgorod å kolonisere den nordøstlige delen av Europa. Novgorods overherredøme over Petsjora ble endelig etablert på 1200 – 1400-tallet. Etter annektering av Novgorod til Moskva (år 1478) fikk Moskvastaten også området som i dag hører til Nenets autonome område. I 1500 ble byen Pustozersk ved munningen av Petsjora grunnlagt av den militære ekspedisjonen ledet av fyrst Semjøn Kurbaskij. Denne byen har vært administrasjons- og handelssenter for alle innbyggerne i områdene fra Mezenj til Ural.
Nedre Petsjora og kysten av Barentshavet ble bebodd av både russiske (pomorer) og nenetsere, samt komi-zyrjane, komi-permjaki og komi-izjetsy. På 1700-tallet begynte pomorer å bosette Kanin-halvøyen.
På 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet hørte områdets territorium til Arkangelsk fylke.
Området ble etablert i 1929 under navnet Nenetsk nasjonale område og i 1977 ble navnet endret til Nenetsk autonome område

Befolkning
Nenetsk nasjonale område var det første nasjonale området i Russlands Nord. Den 7. oktober 1977 ble områdets navn endret til Nenetsk autonome område.  I samsvar med Russlands Grunnlov av 1993 er området en likestilt administrativ enhet i Den russiske føderasjonen. Nenetsk autonome område hører til Den nordvestlige føderale regionen.

Administrative inndelinger
Nenetsk autonome område er fordelt i 21 distrikter (et distriktsområde, et bydestrikt, 18 bygder, og en by), der de lokale administrasjonene ligger.

Demografi
Av områdets nesten 42 000 innbyggere er 21 400 menn og 20 500 kvinner.
Befolkningstettheten er 0,2 mennesker per km2.
Antallet pensjonister er 11 000 og 5 000 av disse er i arbeid.
Naturlig tilvekst per 1 000 innbyggere i 2006 var 0,9 promille.

Urbefolkning
Nenetsk autonome område var opprinelig bebodd av nenetsere, som er urbefolkningen på tundraen.
Det bor 6 380 nenetsere i området, og de utgjør 15,2 % av befolkningen i området.
Gjennom historien har flere etniske grupper etablert seg i området, og utgjør en rik og original kultur som er maksimalt tilpasset de harde naturlige forhold i dette arktiske området.
Tradisjonelt lever nenetsene av reindrift, jakt og fiske.
Nenetsere er også representert i statlige myndigheter og kommunestyrer. Administrasjonen i Nenetsk autonome område har en avdeling for urbefolkning i Nord.

Områdets administrative senter
Narjan-Mar by (navnet betyr «rød by» på nenetsisk) ble grunnlagt i 1930 ved Petsjora-elven, der Belostsjelje landsby lå, 110 km fra Barentshavets kyst.
De første bygningene besto av et hus med åtte leiligheter, hybelhus, sykehus, trykkeri, sesongbarakke, kontor for reindyrsfarm og postkontor. De ble bygd av vervede arbeidere.
I 1931 ble områdets senter flyttet fra Telviska landsby til Narjan-Mar. Våren 1935 ga regjeringen Narjan Mar bystatus.
I Narjan Mar ligger statlige myndigheter i området, samt territoriale avdelinger av føderale myndigheter og olje- og gasselskaper.
Det finnes ca. 800 forskjellige organisasjoner og bedrifter i Narjan-Mar. Produksjon av elektrisk strøm og matindustri spiller den viktigste rollen for byens økonomi.
Sjøveien til Arkangelsk er 1097 km og i luftlinje er det 650 km. Avstanden til Moskva i luftlinje er 2230 km. Avstanden til nærmeste jernbanestasjon i Petsjora by (Republikken Komi) er 780 km.

Sosialøkonomi
Nenetsk autonome område er en av få føderasjonsenheter i Russland der industriproduksjon øker fra år til år.
Det er hovedsakelig på grunn av utviklingen av olje- og gassindustrien. Andel av olje- og gassektoren i industriproduksjon i 2006 var 98,8 %.
Oljeproduksjonen har stor betydning for den økonomiske utviklingen i området.
Områdets myndigheter satser derfor stort på å utvikle oljeindustriken, og støtter oljeselskaper som vil investere i distriktet. I 2006 var oljeproduksjonen i distriktet 12,9 millioner tonn som er 5,6 % høyere enn året før. Til 2010 planlegges det å produsere opp til 23,3 millioner tonn olje per år. Dette er mulig ved utvinning av nye forekomster av olje og bygging av oljerørledning.
Det er også sterk økning i sysselsetting og omlasting egenproduserte varer. I 2006 ga dette området et utbytte på 77 300,9 millioner rubler som tilsvarer 129,1 % av nivået i 2005.
I tillegg øker antall små bedrifter i området. Av disse utgjør handelsbedrifter, bilverksteder og servicebedrifter over 30 %. Andelen av bedrifter innen industri og bygg er liten. Den resterende andelen består av bedrifter innen transport, kommunikasjon, landbruk, tjenester, forlag og boktrykking, produksjon av ikke-metallvarer osv. Produksjonskvantum av varer (arbeidsoppgaver og tjenester) i små bedrifter som er registrert i området stadig øker med 5-10 % årlig.

Økonomisk utvikling
Tall fra Avdeling for finans og økonomisk utvikling i Nenets autonome område viser at gjennomsnittslønnen i området i første halvår 2007 var 31 254 rubler som er 18,74 % høyere enn i samme periode i 2006. Det høyeste lønnsnivået er innen ressursutvinning, finans, transport og bygg. Fra 2005 økte lønnsnivået hos statsansatte, og gjennom realisering av nasjonale prosjekter forventes lønnsnivået i 2007 å bli høyere enn gjennomsnittet i området Dette skal føre til en viss utjevning av forskjellene i lønnsnivået i statlig virksomhet og i produksjonsbransjen.

Investeringspotensial
Den mest attraktive investeringssektoren er oljeutvinning.  Siste årene har 87 – 96 % av investeringene gått til oljeutvinning. Det største ressurspotensialet ligger i store olje- og gassreserver.
Området ligger i den nordlige delen av Timan-Petsjora olje- og gassfelt, som er Russlands fjerde største.  Området er attraktivt for investorer på grunn av gode egenskaper i oljen, og at forekomstene ligger tett og på små dyp. Området ligger gunstig til langs nordøstkysten av den europeiske delen av Russland, som også betyr at området ligger i nærheten av Nordøst-passasjen og europeiske markeder. Områdets territorium er også attraktivt fordi bare 8 % av kartlagte oljeforekomster og 0,7 % av gassressurser er utvunnet. Alt dette gjør Nenets autonome område til en av mest lovende regioner i Russland for investeringer.
I 2005 investerte forskjellige bedrifter og organisasjoner i den reelle økonomisektoren i området 28,4 mlrd rubler. I 2006 økte denne indikatoren med 11,7% opp til 51,8 mlrd rubler. Bare etter første halvår 2007 ble 35,7 mlrd rubler investert i områdets økonomi.
Beregninger av Avdeling for finans og økonomisk utvikling i Nenetsk autonome område viser at investeringsomfanget i 2007 kan øke opp til 79,0 mlrd rubler.
Når det gjelder investeringer per innbygger er denne indikatoren høyest i landet. Og den øker stadig fortere. I første halvår 2007 var det 1 071,4 tusen rubler per innb. som er 73,6 % høyere enn i samme periode i fjor.
Blant de største russiske oljeselskapene som investerer i Nenetsk autonome område kan nevnes oljegiganter som Lukoil, Rossneft og Gazprom. De størske utenlandske selskapene som investerer i området er amerikanske ConocoPhillips, franske Total og norske StatoilHydro. Selskapene investerer størst i utvikling av infrastruktur som kan sikre produksjon og frakt av olje og gass. Transportsystemet i regionen kan ikke tilfredstille behovet for en aktiv utvinning av naturressurser. Derfor bygges det nå en moderne rørledning for eksport.
Det største prosjektet som i flere år finansieres av staten og området er byggingen av 386 km vei fra Narjan-Mar til Usinsk (Republiken Komi). I 2007 ble det bevilget 140 mln rubler til dette prosjektet.
Dagens investeringspotensial gjør det mulig for Nenetsk autonome område å løse sosiale problemer. I 2006 ble ca. 70 programmer og tiltak rettet mot sosialøkonomisk utvikling i Nenetsk autonome område gjennomført. Det gjelder undervisning, helse, boligbygging og kommunal sektor.

Veiforbindelser
Veinettverket i Nenetsk autonome område inkluderer fellesveier (føderale og lokale veier) og administrative veier som ble bygd med midler fra forskjellige ministerier og institusjoner. Siden 1960-tallet har man bygd midlertidige og faste vinterveier. Totallengde av administrative veier og vinterveier utgjør over 1000 km. Utviklingen innen veitransport knyttes først og fremst til bygging av veien fra Narjan-Mar til Usinsk. Denne veien skal binde sentrene for produksjon av olje og gass med områdets sentre, samt at området skal få en transportvei til Republiken Komi and Russlands føderale veinettverk.

Vannveiforbindelser
Totallengde av seilbare elver er over 240 km.  De viktigste marine havner er Narjan-Mar, Amderma og 16 havnepunkter som ligger i elvemunninger som renner til Kvitsjøen, Barentshavet og Karahavet.
Havnen i Narjan-Mar kan motta både havgående og elvegående fartøy. Havnen fryser til om vinteren og seiling er mulig i 135 – 150 dager per år. De største frakteselskaper som opererer havgående fartøy er OAO ”Nenetsk internasjonale frakteselskap TRANS NAO” of OAO ”Severnoje retsjnoje parokhodstvo”.
Havnen i Amderma ligger i Nordøstpassasjen og den har status som arktisk havn, der landing og omlasting foregår fra fartøy til fartøy som ligger på reden.
Statsforetaket GUP NAO ”Narjan-Mar transportselskap” driver elvegående båter som går i flere passasjerruter mellom landsbyer langs kysten av Petsjora-elven. Selskapet OAO ”SK” ”Petsjorskoje retshnoje parokhodstvo” og OAO ”Petsjorskij rechnoj port” driver med frakt av gods.

Rørledningsnettverk
Utvikling av rørledningsnettverk i Nenetsk autonome område begynte i 1978 med ferdigbygging og bruk av den 63 km lange lokale gassrørledningen fra forekomsten Vasilkovskoje til Narjan-Mar.
I dag transporteres olje fra distriktets territorium sørover fra en av største oljeforekomstene Kharjaginskoje i en 149 km lang oljerørledning fra Kharjaga til Usinsk (530 mm i diameter) og videre i 405 km lange oljerørledning fra Usinsk til Ukhta (720 mm i diameter). Den viktigste oljerørledningen i Nenets autonome område er den som binder oljeforekomstene Ardalinskoje og Kharjaginskoje (64 km lang og 325 mm i diameter).
Transport av olje nordover gjennomføres av selskapet OAO ”Lukoil” gjennom havterminalen i landsbyen Varandej med kapasiteten 1,5 mln tonn i 2005 og i 2010 skal den økes til 12-14 mln tonn.

Kommunikasjon
Moderne telekommunikasjoner spiller en viktig rolle i den økonomiske utviklingen i Nenetsk autonome område. Det er tre mobilnettverker som opererer i området - MTS, Megafon og Beeline.  Mobilnettverker er hovedsakelig tilgjengelig i områdets senter. I tillegg er det to faste nettverk som eies av aksjeselskapet OAO ”Nordvest telekom” og statsforetaket GUP NAO ”Nenets elektriske samband”.
Nenetsk autonome område gjennomfører det regionale programmet ”Utvikling av telekommunikasjonstjenester, fjernsyn og radio i bebyggelser i Nenets autonome område i 2006-2008”. Når dette programmet er gjennomført skal kommunikasjonssystemet i området være i samsvar med internasjonale standarter.
Andel av innbyggere i område som har adgang til telefonsamband i 2006 utgjorde 26,6 % og prognosen for 2007 er 27,4 %.

Industri
Omfang av industriproduksjon i 2006 var 77 300,9 mln rubler som utgjør en økning med 64 %.
Følgende godstyper ble produsert i området i 2006:
- utvinning av naturressurser, verdiskapning: 76188,0 mln rubler (produksjonsindeks er 106 % i sammenlikning med 2005);
- foredlingsindustri, verdiskapning: 473,1 mln rubler;
- produksjon og fordeling av elektrisk strøm, gass og vann, verdiskapning: 639,8 mln rubler.
Over 1028 bedrifter og organisasjoner driver forskjellige virksomheter i Nenetsk autonome område. I sammensetning av industriproduksjonen i Nenets autonome område utgjør olje- og gassindustri 98,6 %.
De største oljeselskapene i området per 01.01.07 er OOO ”Lukoil-Komi” (43 % av oljeproduksjon), OOO ”Selskapet Polarlys” (9 % av oljeproduksjon), OAO ”Nordens olje” (OAO ”NK ”Rosneft”) (32 % av oljeproduksjon), OAO ”Total Leting Utvinning Russland” (7 % av oljeproduksjon).

Landbrukssektor
På grunn av naturlige klimaforhold er landbrukssektoren i distriktet knyttet hovedsakelig til tradisjonell reindrift, fiske og fangst.
Landbrukssektoren består av forskjellige selskaper, sammenslutninger og private bedrifter innen landbruk og fiskeri.
Landbruksvarer produseres av 25 forskjellige selskaper, 38 bruk og 192 private gårder. Cirka 3 000 innbyggere er sysselsatt i landbrukssektoren, av disse er 2 000 representanter for urbefolkningsgrupper i Nord.
I dag består fiskerisektoren av 11 fiskerisammenslutninger som til sammen eier 4 fiskefartøy, 17 kollektivbruk, 3 familiefelleskaper som driver fiske og fangst og salg av varer i områdets markeder, samt 14 enkeltmannforetak.
I Nenetsk autonome område er det 11 bedrifter som driver kvegoppdrett og produserer melk og kjøtt.

Investeringer
Investeringer i produksjonssektoren økte veldig raskt på grunn av en intensiv utvinning av olje- og gassressurser i området.  Analyser av investeringer i hovedkapital fra alle finansieringskilder viser at slik økning er forårsaket av aktiviteten av olje- og gassindustri i området, hovedsakelig oljeselskaper. Hoveddelen av investeringene i denne industrien utgjør midler fra morselskaper.
I 2006 var omfanget av alle investeringer i områdets hovedkapital 51,8 mlrd rubler og utenlandske investeringer utgjorde 500 mln US-dollar. Tilveksten i 2006 var 11,7 % i sammenlikning med 2005.
I januar – juni 2007 utgjorde investeringer i hovedkapital av store i mellomstore bedrifter og organisasjoner som driver sine virksomheter i områdeet 35,7 mlrd rubler.

Undervisning
I dag består undervisningsystemet i Nenetsk autonome område av 96 undervisningsinstitusjoner: 39 førskoleinstitusjoner, 41 allmennskoler, 5 yrkeskoler, 8 institusjoner for fritidsundervisning av barn, Institutt for etterutdanning av lærere, DAR Senter, felles opplæringssenter for skoler.

Kultur
Nenetsk autonome område har et bredt nettverk av statlige og lokale kulturinstitusjoner.
Det finnes 35 biblioteker i distriktet og 33 av disse ligger i landsbyer. Områdeet har to statlige museer og 14 lokale, felles og korporative museer. Museene har unike etnografiske samlinger av nenets, komi og russisk befolkning, kunstsamlinger, dokumenter om historie og kultur i områdeet, paleontologiske samlinger, mineralogiske og arkeologiske samlinger og mange andre interessante utstillingsgjenstander. De statlige museene i områdeet har ca. 11 000 katalognumre.
Områdeet har to barnekunstskoler der barn kan få opplæring i følgende fag: klaver, strengeinstrumenter for folkemusikk, folkemusikk, orkestermusikk, blåseinstrumenter, kunst.
Nenetsk autonome område har 34 klubber i landsbyer. Over 320 forskjellige amatørgrupper innen folklore.
Over 300 folkekunstnere lager produkter av skinn og pels, horn og bein av reindyr og tre. Mange driver med strikke- og hekletøy, lappesøm, og lager verk av knipling og glassperler.
I rammen av det internasjonale kultursamarbeidet deltar kulturinstitusjoner i området i internasjonale prosjekter og har tette forbindelser med Barents Euro-Arktiske region der man har lyktes med prosjekter som ”Brukskunst i Barentsregion”, ”Litteratur for barn og ungdom” og andre prosjekter.