Republikken Karelen

Administrasjonens adresse: Lenin-prospektet 19, RUS-185028 Republikken Karelen, Petrozavodsk. Resepsjon: +7 (814-2) 79-93-01 Avdeling for utenriksøkonomiske, interregionale og internasjonale forbindelser i departementet for økonomisk utvikling i republikken Karelen Tlf: +7 (8142) 79-23-03, 79-23-29, 79-23-28 Faks: +7 (8142) 78-10-39 Internett-adresse: http://www.gov.karelia.ru/index_e.html (eng.) E-post: economy@karelia.ru

Kart over distrikter i republikken Karelen

716 000 innbyggere
180 500 kvadratkilometer
Adm. senter: Petrozavodsk
Grunnlagt: 1923

Republikken Karelen ligger i Den nordvestlige føderale regionen. Karelen strekker seg over et landområde på 180.500 km² (dette utgjør 1,06 % av Russlands areal). Republikken er 660 km lang og 424 km bred. Karelen grenser til Finland i vest, til fylkene Leningrad og Vologda i sør, til fylkene Murmansk i nord og Arkhangelsk i øst. I nordøst strekker Karelen seg mot av Kvitsjøen. Mesteparten av Russlands grense mot Finland (798 km) ligger i Karelen.
Karelen har 716.000 innbyggere, hvorav 75 % bor i byer (dvs. 537.000 mennesker) og 25 % i grisgrendte strøk (179.000 mennesker). 37 % av innbyggerne bor i hovedstaden Petrozavodsk. Befolkningstettheten er på 4 personer/km².
Gjennomsnittsalderen er på 37,1 år. Antall innbyggere i arbeidsdyktig alder er 450.000, mens 137.000 er i pensjonsalderen.
Den prosentvise fordelingen av etniske grupper er følgende: russere 73,6 %, karelere 10 %, hviterussere 7 %, ukrainere 3,6 %, finner 2,3 % og vespere 0,8 %.
Republikken er inndelt i 18 kommuner og 808 tettsteder.
Karelen har en gunstig økonomisk-geografisk beliggenhet, med nærhet til sentrale, høyutviklede industrielle strøk i Russland og Vest Europa, samt et velutbygd vanntransportsystem og betydelige reserver av naturressurser.
Karelens rolle i Russlands næringsliv bestemmes først og fremst av næringer som baserer seg på lokale naturressurser (skog, treforedling, papir og cellulose, ferrometallurgi, byggematerialer), samt næringer basert på innført råstoff – maskinbygging og nonferrometallurgi.
Karelen står for 10 % av all jernmalmutvinning i Russland, 23 % av papirproduksjonen i landet, 9 % av celluloseproduksjonen, 7,3 % av tømmervirket, 4,0 % av skurlasten og omtrent 60 % av papirsekkproduksjonen.

Råstoffgrunnlag
Følgende mineraler er blant republikkens viktigste: varme- og energiråstoff (uran, torv), ferrometallurgi (jern og ulike typer krommalm), nonferrometallurgi og sjeldne metaller (nikkel, kobolt, vanadium, molybden, tinn o.a.), edle metaller (gull og platinametaller), ikke-metalliske mineraler (diamanter, grafitt, glimmer-muskovitt, talk og talkstein, feltspatholdig råstoff, kvarts, shungite-arter, kvartsitt, dolomitt, blå talkum, petrurgisk råstoff, byggestein, sand og grusmateriale, leirer, granat, diatomitter, mineralfarger oa.).
Karelens mineralgrunnlag inneholder 312 utforskede forekomster av 26 arter faste mineraler og over 400 forekomster med stort potensialer; 379 torvforekomster; 13 forekomster av drikkbart grunnvann, 3 forekomster av mineralrikt vann og annet. Blant de ovennevnte ressurser er følgende under utbygging: jernmalm (Kostomuksja), feltspatholdig råstoff og kvarts (Hetolambina), shungitt (Zazjoginskoje), petrurgisk råstoff (Khavtsjozerskoje). Det pågår dessuten utvinning av gytje og mineralrikt vann (Gabozero og Martsialnyje vody), og forekomster av grunnvann brukes til diverse formål.
Stein som byggemateriale gir mange muligheter og er velegnet både til internt bruk og til eksport. En rekke prioriterte felt med grovfibret dekorativ storblokkstein er valgt ut til fremtidige undersøkelser og utbygging.

Industri
Industrien i Karelen preges av papirproduserende utstyr, kjemisk og oljekjemisk utstyr, emulsive sprengstoffer, tørrlastskip, papir, papirsekker, papp/kartong, cellulose, skurlast, tresponplater, finér.

Vannressurser
Karelens har kystlinje mot Kvitsjøen og Østersjøen. Hovedelementene i republikkens hydrografiske nettverk er innsjøer, vannmagasiner og myrer. I Karelen fins det over 61.000 innsjøer, Ladoga og Onega er blant de største i Europa. Det fins om lag 27.000 elver, samt 29 vannmagasiner.

Skogressurser
Nesten halve republikken er dekket av skog, over 50 % av denne består av furuarter, en tredel gran og en tiendel løvskog. Trærnes totale volum er på 933 mill. m³, inklusive barskog med 819 mill m³ og løvskog med 14 mill m³. Reservene av modne beplantninger er på 415,3 mill. m³, derav bartrær på 363 mill. m³ (87,3 %).

Trelastindustrien
Republikkens næringsliv har tradisjonelt vært basert på skogressurser. Andelen produserte varer fra trelastindustrien utgjør om lag 40 % av all produksjon i republikken. Trelastbedrifter står for over halvparten av alle arbeidsplasser i industrien. Republikkens trelastindustri innehar en viktig rolle også på det russiske hjemmemarkedet. Karelen sørger for 24 % av Russlands papirproduksjon, 35 % av produsert avispapir, 6 % sagtømmer, 4 % skurlast, 3 % tresponplater og 59 % papirsekker.

Karelens trelastindustri består av:
– 30 større tømmerhogstfabrikker;
– 10 spesialiserte sagbruk;
– 3 cellulose- og papirbedrifter.

Jordbruk
Jordbruket omfatter 1000 foretak, gårdsbruk og landbrukskooperativer, derav 322 enheter innen fiskerinæringen, som administrativt hører inne under jordbruksindustrien.
Det er utviklet gårdsdrift med melkeproduksjon, plantedyrking, fiskeri og fiskeoppdrett.
Foredlings- og næringsmiddelindustrien danner grunnlaget for regionens matsikkerhet.

Infrastruktur og transport
Republikken har et omfattende transportnett. De viktigste vei-, vann- og jernbaneforbindelser som knytter regionen til de sentrale og østlige deler av Russland, går gjennom Karelen. Republikkens veinett har en utstrekning på 13.070 km. Herav utgjør veier for fellestrafikk 7.811 km og departementale veier 5.259 km. Den føderale motorveien ”Kola” er 756 km lang. Republikkens jernbanestrekninger er på 2.226 km, mens de indre skipsfartskanaler er på 3.744 km. Flyplassen ”Petrozavodsk” har internasjonal status.

Grense- og tollvesenet i Karelen
Den velutviklede grense- og tollinfrastrukturen er en viktig faktor for en vellykket utenriksøkonomisk aktivitet og internasjonalt samarbeid. Den karelske del av den russisk-finske statsgrensen er på 798,3 km (over 60 % av dens totale lengde). Det nordvestlige tolldirektoratets 3 tollvakter og 16 tollposter ligger i Karelen (inkl 5 poster ved grensepasseringspunktene). Tre internasjonale bilpasseringspunkter ligger på grensen, to jernbanepasseringspunkter, 7 bilpunkter med tilbud om forenklet passering, samt det internasjonale luftfartspasseringspunktet ”Petrozavodsk”, som ligger i innlandet. Passasjerstrømmen på den karelske del av grensen vokser årlig med 15-20%. Godsmengden losset og lastet i havn er for det meste beregnet på eksport.

Internasjonalt samarbeid
Karelen er med i et mangeårig gjensidig gunstig samarbeid med andre lands regioner, fylkene Oulo (Finland), Vesterbotten (Sverige), Troms (Norge), prefekturet Ilia (Hellas) og staten Vermont (USA). Samarbeidet med de regionale unionene Kainuu, Nord-Karelen og Nord-Osterbotten (Finland) skjer innenfor rammene av euroregionen ”Karelia” som ble opprettet i år 2000 (som er medlem av den europeiske organisasjon for grenseregioner AEBR).

Siden 1993 har Karelen vært medlem av Barents Euroarktiske råd. Republikken deltar i det russisk-finske grensesamarbeid, blant annet i den karelsk-finske arbeidsgruppen på regjeringsnivå. Ellers omfattes republikken av EUs ikke-kommersielle prosjekt Tasis, programmer til den svenske styrelsen for internasjonalt utviklingssamarbeid, Nordisk Ministerråd og andre initiativtakere – i alt 80-90 prosjekter årlig med ekstern finansiering på 7-8 millioner euro pr år. Økologi, landbruk, energi, transport, turisme, sosial beskyttelse, utdanning, kultur, tvillingbyer og andre er blant de viktigste områdene for samarbeid.

I Karelens hovedstad Petrozavodsk finner man en avdeling til det finske generalkonsulat i Sankt-Petersburg, Nordisk Ministerråds informasjonssenter, det svenskkarelske informasjonssenter for næringslivet og Karelens informasjonssenter om Barentssamarbeidet.

Karelen har utenriks handelsforbindelser med selskaper fra over 90 land. Omsetningen fra utenrikshandelen utgjør 1 276,2 mill. USD, eksporten 1 047,3 mill. USD og importen 228,9 mill. USD.

Internasjonale investeringsprosjekter gjennomføres innen:
Trelast- og bergverksindustriene og maskinbygging.
De største utenlandske firmaene som investerer i republikken er:
"Swedwood International" (under IKEA) (Sverige), "Stora Enso" (Finland), "PKC-Group" (Finland), "CDL" (Frankrike), "Revlan" (Tsjekkia), "Istern" fra gruppen "MAXSAM" (Spania), "Dyno Nobel" (Sverige).

Næringsgrener med gode investeringsutsikter:
Trelastindustrien, bergverksindustrien, maskin- og utstyrproduksjon, kjemisk produksjon, skipsbygging og reparasjon, produksjon av elektrisk utstyr og polygrafisk virksomhet.

Gjeldende lovverk for investeringer
I Karelen er det opprettet en base for republikkens lovgiving for investeringer.
Loven "Om statlig støtte til investeringsvirksomhet i republikken Karelen" er gjeldende. Denne fastsetter virkemidlene for statlig støtte til selskaper som jobber med investeringsprosjekter:
- investorer blir tilbudt nedsatte regionale skatter og føderale skatter øremerket Karelens budsjett;
- Karelen tilbyr på konkurransegrunnlag statlige garantier til investeringsprosjekter på bekostning av republikkens budsjett;
- plassering av republikanske midler til finansiering av investeringsprosjekter, basert på konkurranse, tilbakebetaling,, kortsiktighet, utbetalinger og gunstige ordninger.
Størrelsen på skattenedsettelsene bestemmes av Loven ”Om skatter (skattesatser) og avgifter på republikken Karelens territorium”.
Det er utarbeidet et program med navnet ”Republikken Karelens investeringspolitikk for årene 2007-2010”, som inneholder planer for en rekke nye investeringsområder, blant annet styrket innsats for industrielle prosjekter, boligprosjekter og andre byggeprosjekter. Det gjennomføres juridisk og rettslig-normativ regulering innen støtte til små bedrifter.

Utvikling av små bedrifter
Over 53 000 mennesker er per i dag sysselsatt i små bedrifter. Dette utgjør om lag 16 % av alle arbeidsplasser i Karelen. Små bedrifter har oppnådd en omsetning på 30 % av den totale bedriftsomsetningen i republikken. Hele 48 % små bedrifter spesialiserer seg innen handel og matindustri. Over 17 % jobber innen industriell produksjon og over 10 % innen bygg og anlegg. Turisme på gårdsbruk og ulike typer håndverk og tjenester er i ferd med å få større betydning for små bedrifter.

Kultur
I Karelen finnes det 4408 kulturminnesmerker; 43 historisk-kulturelle komplekser; 161 historiske bebyggelser; 18 historisk-kulturelle områder;

I republikken finnes det:
- et kultursenter viet ulike folkegrupper: 3 etnokulturelle sentre som tar vare på og videreutvikler kulturen til folkeslag karelere-livikere, nordkarelere og sjamozerskij karelere.
- 18 museer, blant annet ”Kizji”, det Statlige friluftsmuseet for historie, arkitektur og etnografi og ”Valaam vitenskapelige kirkearkeologiske museum og nasjonalpark”;
- 4 teatre, 2 konsertinstitusjoner, en sal for orgelmusikk i Kunstpalasset ”Kondopoga” og 3 utstillingslokaler;
- 249 bibliotek, 227 kommunale kultur- og fritidsinstitusjoner, kulturhus, lokale klubber; 38 institusjoner med fritidstilbud for barn innen kunst- og kultur (musikkskoler, tegne- og maleskoler og kunstskoler for barn); 2 spesialiserte videregående skoler (”Karelen kulturskole” og ”K.E. Rautio Petrozavodsk musikkskole”), 1 høyere utdanningsinstitusjon ”A.K. Glazunov Petrozavodsk statlige konservatorium”, 2 republikanske arkiver (”Republikken Karelens nasjonalarkiv”, ”Karelen statlige arkiv for nyere historie”).
- Vodlozero nasjonalpark, Paanajarvi nasjonalpark.

Utdanning

Høyere utdanning
Petrozavodsk Statlige universitet, Karelen statlige pedagogiske universitet, A.K. Glazunov statlige konservatorium i Petrozavodsk (høyskole), samt 30 filialer tilhørende høyskoler i Moskva og St Petersburg som i alt tilbyr over 80 studieretninger.

Yrkesutdanning
Fagskoler og filialer tilbyr over 70 profesjoner på videregående nivå. 16 institusjoner tilbyr over 60 yrkesfaglige retninger på grunnskolenivå; 255 fungerende allmennfaglige institusjoner (skoler, gymnaser, lyceer osv.).